Nė prag tė pėrkujtimit tė tė vdekurve!
Njeriu i sotėm nuk deshiron ta pranojė vdekjen!
Jemi para njė pėrkujtimi qė na nxit tė reflektojmė thellė e sidomos, na shtyn t’i bėjmė vetes pyetjen mė tė rėndėsishme, tė pėrjetshme; prej nga vijmė e ku shkojmė? Ē’kuptim ka jeta e aq mė tepėr, vdekja?
Vdekja sot ėshtė bėrė fjala mė e padėshrueshme, ėshtė bėrė tabu. Nuk duhet folur pėr tė, e as nuk duhet menduar.
Njeriu i sotėm nuk dėshiron ta pranojė vdekjen; prandaj pėrpiqet tė krijojė mitin e shėndetit e tė formės sė pėrkryer fizike, njė lloj rinie tė pėrjetshme, qė e pėrjashton plakjen e vdekjen.
Ndeshemi me prirjen pėr t’ia fshehur vdekjen njeriut qė i afrohet cakut tė fundit nė kėtė botė, duke i mohuar kėshtu mundėsinė tė pėrgatitet pėr kėtė shtegtim tė mbram, tepėr tė vėshtirė, drejt amshimit.
Njeriu i sotėm rrallė herė vdes nė shtėpi tė vet, i rrethuar nga fytyrat e dashura tė tė afėrmve; fatkeqsisht - sot vdiset ndėr strukturat shėndetėsore, nė vetmi tė plotė!
Vdekja bėhet gjithnjė mė anonime, formė e shpersonalizimit tė njeriut qė ka jetuar e ka vdekur.
Tepėr aktuale lutja-poetike e poetit tė famshėm gjerman, Rilke:
Jepi, o Zot, secilit, vdekjen e vet,
vdekjen qė nga jeta lulėzoi;
nga jeta nė tė cilėn ēdo njeri,
gėzimin e vuajtjen provoi.
Por ka edhe mė; ėshtė edhe vdekja sipas dėshirės, pasojė e kulturės sė vdekjes e cila vijon tė pėrhapet pėr shkak tė jetės sė papėrgjegjshme, qė i kundėrvihet vetė jetės, nė tė cilėn mbretėron droga, shpejtėsia e ēmendur, netėt me dehje ndėr diskoteka…
Vjen pastaj vdekja e dėshpėruar e njeriut qė jeton pa shpresė.
Vetėm vdekja e krishterė pėrshkohet nga vetėdija e kalimit nė jetėn e pasosur, ėshtė plot me shpresėn e njeriut qė e lėshon plotėsisht e pėrfundimisht veten nė duart e Atit Hyjnor, i sigurtė se do tė ringjallet.
Krijoni Kontakt